Linns artikler i kronologisk rekkefølge, nyeste øverst.
-
Nyttårsaften
Nyttårsaften er ikke alltid like festlig og gøy for våre firbeinte venner som for oss. Mange dyr sliter med redsel og angst i forbindelse med raketter, mye støy og blinkende ...
Lagt inn 17. des. 2019, 05:39 av Din Dyreklinikk as
-
Uetisk dyrehold
Jeg hører fra tid til annen kommentarer fra personer som undrer seg over hvor
langt man skal gå i forhold til behandling av kjæledyr. Bør man operere et sykt
dyr ...
Lagt inn 30. okt. 2016, 12:42 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - mjauing + endrede rabiesregler
En kunde fortalte meg om en teori vedrørende tyding av kattens språk. Det var en artig kurositet som jeg tenkte jeg skulle gjengi for dere. Et «mjau» består av lydkomponentene ...
Lagt inn 11. sep. 2015, 01:53 av Din Dyreklinikk as
-
Skal det være litt Botox til hunden din?
Ja, du leste riktig. Botox brukes også blant annet som medisinsk behandling av mennesker med muskelrykninger, overaktiv blære eller overdreven svetting. For litt siden brukte vi faktisk Botox som del ...
Lagt inn 13. jun. 2015, 01:19 av Din Dyreklinikk as
-
Har dyret ditt blitt dement?
Har du stusset over at hunden din gradvis har begynt å oppføre seg rart på sine eldre dager? Det er ikke sikkert at den bare er «gammel», men at det ...
Lagt inn 10. jun. 2015, 11:28 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren
Spørsmål: Jeg synes ofte jeg møter forskjellige veterinærer hver gang jeg har med dyret til sjekk. Hvorfor har man ikke en «fastveterinær» på samme måte som man har «fastlege»?Svar ...
Lagt inn 3. mai 2015, 09:01 av Din Dyreklinikk as
-
Når hunden biter, del 3
Ansvaret
Ansvaret starter så fort man anskaffer seg en
hund. Det sier seg selv at en benskjør, eldre dame ikke bør eier en Rottweiler
på 60 kg. Det burde være ...
Lagt inn 28. mar. 2015, 07:45 av Din Dyreklinikk as
-
Når hunden biter, del 2
Refleksjoner
om ansvaret
Hunden. Det er hunden som eier
tennene og som fysisk biter rundt noe, så helt uskyldig er vofsen ikke.
Naturlige, instinktive årsaker til at hunder biter ble ...
Lagt inn 28. mar. 2015, 07:43 av Din Dyreklinikk as
-
Når hunden biter, del 1
Vi har vel alle hørt om uheldige situasjoner der
en hund har bitt et menneske. Faktisk blir det anslått at det dreier seg om ca
5000 episoder årlig i ...
Lagt inn 11. feb. 2015, 05:36 av Din Dyreklinikk as
-
Håndtering av hunden og katten i vinterkulda
Mange husdyr blir
naturlig nok mer hjemmekjære når det er frost ute, men mange vil fortsatt leve
livet ute i naturen. Men hvor går grensa for hva de tåler før ...
Lagt inn 11. feb. 2015, 05:36 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - jula + hund og TV
Spør
veterinæren
Spørsmål: Er det
sant at hunder ikke kan se rødt?
Svar: Ja, det
er litt ironisk at vi mennesker har en tendens til å kjøpe røde leker og ...
Lagt inn 29. jul. 2015, 04:30 av Din Dyreklinikk as
-
Burde reptiler og amfibier legaliseres?
Reptiler er skjellkledde krypdyr som har bena på siden av
kroppen (istedetfor under), som øgler og skilpadder, men inkluderer også
slanger. Amfibier er landlevende virveldyr, men som er avhengige av ...
Lagt inn 12. nov. 2014, 06:56 av Din Dyreklinikk as
-
Den fryktede magedreiningen
Mange hundeeiere sin største
frykt er at hunden skal få magedreining, og vi får stadig spørsmål om hva man
bør passe på i den sammenheng. Det er mange meninger og ...
Lagt inn 12. nov. 2014, 06:53 av Din Dyreklinikk as
-
Med husveggen som toalett
Spørsmål: I vårt nabolag er det mange katter, og noen av dem har utpekt vår
hage og gårdsplass som toalett, til vår store fortvilelse. Hva kan vi gjøre?
Svar: Urinering ...
Lagt inn 29. sep. 2014, 04:52 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - kattepest + padder
Spørsmål: Jeg har hørt at det er
kattepestutbrudd flere steder i Vestfold, hva er symptomene og hva kan jeg gjøre
for katten min?
Kattepest er en alvorlig virussykdom (parvovirus) som ...
Lagt inn 29. jul. 2015, 01:42 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - sommerklipp og brennmanet
Sommerklipp
Jeg har en stor hund
med mye pels og pleier å barbere han helt ned mot sommeren. Er det noen
betenkeligheter med dette?
Enkelte
hunderaser bør faktisk klippes fordi ...
Lagt inn 20. jun. 2014, 04:05 av Din Dyreklinikk as
-
Når skal man hjelpe ville dyr?
Nå er våren her og det er høysesong for valping, kalving,
klekking og alle andre former for dyrefødsler. Vi får av og til spørsmål fra
folk som lurer på hva ...
Lagt inn 8. apr. 2014, 13:48 av Din Dyreklinikk as
-
Gjensidig glede i hverdagen
Folk som aldri har hatt egne dyr har lett for å si at «det
er bare et dyr», men vi som har hatt gleden av å utvikle et forhold til ...
Lagt inn 15. feb. 2014, 03:58 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - blinkehinnefremfall + morgenkvalme + paracet
Blinkhinnefremfall
Katten min har de
siste dagene hatt en hvit hinne som dekker nesten halve øyet fra nedre øyelokk
og opp, på begge øynene. Er det farlig?
Det du ser ...
Lagt inn 29. jul. 2015, 02:28 av Din Dyreklinikk as
-
Røyting
Vi får stadig spørsmål om vi har funnet vidunderkuren mot
røyting. Så enkelt er det dessverre ikke, men det er et par ting man bør tenke
gjennom for et litt ...
Lagt inn 2. feb. 2014, 10:23 av Din Dyreklinikk as
-
Mer enn en muskelstrekk?
Willy er en seks måneder gammel fårehund som en dag kom til
undersøkelse hos oss. Han hadde vist svake tegn på halting på det ene benet av
og på over ...
Lagt inn 18. jan. 2014, 10:53 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - vask av hund
Spørsmål: Hvor ofte bør jeg vaske hunden min? Er det greit å bade den på vinterstid?Svar: Hunder vaskes generelt etter behov. Perioder med grisete vær krever hyppigere vask. Enkelte ...
Lagt inn 29. jul. 2015, 01:38 av Din Dyreklinikk as
-
Fjorårets største solskinnshistorier
I høst kom en ung Cocker spanieltispe, Carmen, til klinikken.
Hun var akutt syk, og det viste seg snart at det var svært alvorlig.
Carmen var veldig slapp, hjertet dunket ...
Lagt inn 5. jan. 2014, 13:56 av Din Dyreklinikk as
-
Vis hensyn til dyra i juletida
Eventyrlig stemning eller krigslignende
situasjon? Det er ikke tvil om at de aller fleste kjæledyrene heller mot det
sistnevnte når det kommer til julestria, og ikke minst nyttårsmaset. Dette er ...
Lagt inn 23. des. 2014, 15:17 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - fôring av fugler
Spørsmål: Hva bør vi egentlig fôre fugler
med om vinteren?
Svar:Det finnes nesten ikke noe som gir like god stemning som det å se
på fugler som koser seg ...
Lagt inn 29. jul. 2015, 02:30 av Din Dyreklinikk as
-
Ikke gjør katten din til vegetarianer!
For en tid siden hørte jeg om et ganske spesielt og sjeldent
sykdomstilfelle fra en kollega. En dødssyk katt ble fraktet inn uten at de
umiddelbart klarte å finne årsaken ...
Lagt inn 1. des. 2013, 12:11 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - rå fisk til katt
Spørsmål: Er det greit at jeg
gir katten min rå fisk?
Det å gi litt tilskudd av for eksempel fisk i ny og ne går
nok i de fleste tilfeller ...
Lagt inn 29. jul. 2015, 01:39 av Din Dyreklinikk as
-
Allergi mot kjæledyr?
Mange er forhindret fra å anskaffe seg kjæledyr eller må
gjennom den triste prosessen med å gi det fra seg rett og slett fordi man blir
syk av det. Allergi ...
Lagt inn 15. nov. 2013, 14:59 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - operasjonssår + bruk av skjerm
Operasjonssår Spørsmål: Da jeg kastrerte
hunnkatten min så jeg at hun fikk et lengre snitt på magen enn katten til
venninnen min fikk (utført et annet sted). Dessuten hadde min ...
Lagt inn 29. jul. 2015, 01:44 av Din Dyreklinikk as
-
Kuriositeter hos katter - II
Katten
maler
Hvis du har katt har du sikkert hørt at den maler i fryd når
den har det bra. Det er en form for sosial kommunikasjon som også kattemor ...
Lagt inn 3. nov. 2013, 10:13 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - hårtap hos tisper + nyfødte kattunger
Spørsmål: Hvorfor mister tisper
så mye hår etter at de har født valper?
Svar: Hårvekst går i forskjellige sykluser hvor noen er i
voksefase, noen er i hvilefase og noen ...
Lagt inn 29. jul. 2015, 01:44 av Din Dyreklinikk as
-
Ny hundeeier
Ventetiden er over! Valpen har blitt 8 uker og du kan
endelig hente den fra oppdretter. Dette er siste del i artikkelserien, og her
skal jeg fortelle litt om hva ...
Lagt inn 20. okt. 2013, 04:09 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - et stinkende problem
Spørsmål: Hunden min har begynt
med en veldig merkelig oppførsel. Flere ganger om dagen setter hun seg
på rumpa og aker seg bortover. Tror du hun kan ha fått orm ...
Lagt inn 16. okt. 2013, 12:05 av Din Dyreklinikk as
-
Mens du venter på valpen
Lurer du på hva som foregår når valpen fortsatt er hos
oppdretter, eller tenker du kanskje på å sette valper på din egen tispe? I så
fall kan du lese ...
Lagt inn 7. okt. 2013, 12:27 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - melketenner og melk til katter
Melketenner og melkerstatningSpørsmål: Valpen min på litt over 5 måneder, og det ser ut til at den har litt
for mange tenner i munnen. Jeg tror tre av hjørnemelketennene ...
Lagt inn 29. jul. 2015, 01:35 av Din Dyreklinikk as
-
Valg av oppdretter
Når du har bestemt deg for
hvilken hunderase du ønsker er det på tide å finne den riktige oppdretteren for
deg.
For min tantes familie falt
valget på Irish Soft ...
Lagt inn 22. sep. 2013, 14:10 av Din Dyreklinikk as
-
Bruk av halsbånd til katt eller elektronisk id-merking?
Spørsmål: Tror du det er greit nok å ha halsbånd på
katten merket med telefonnummer hvis den skulle rømme?
Svar: Det er
vanlig at hunder bruker halsbånd, som gjerne har ...
Lagt inn 14. sep. 2013, 12:35 av Din Dyreklinikk as
-
Jeg vil ha en liten hund…
For litt
siden spurte min tante meg til råds; hennes familie ønsker å anskaffe seg hund.
Jeg tenkte at kanskje flere kunne ha nytte av det samme. Derfor kommer jeg ...
Lagt inn 7. sep. 2013, 12:59 av Din Dyreklinikk as
-
Kuriositeter om katter
Lander
alltid på bena
Det er
en kjent utsagn at katter har ni liv. Mye av grunnen skyldes nok deres medfødte
evne til snu seg i lufta så de sjelden ...
Lagt inn 1. sep. 2013, 03:57 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - løpetid
To
problemstillinger i forhold til løpetid hos tispe
Spørsmål: Hunden min hadde
løpetid for ca to måneder siden og har nå blitt helt tullete i oppførselen i
tillegg til at ...
Lagt inn 29. jul. 2015, 02:27 av Din Dyreklinikk as
-
Bilsikring av de firbente
Vi kommer snart til høysesongen for bilferie. Alt for mange eiere
lar fortsatt hunden vandre ulovlig rundt i bilsetet. Har du tenkt på
konsekvensene?
Bilen er ikke umiddelbart designet for ...
Lagt inn 15. jul. 2013, 01:09 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - solkrem til hund + flåttbitt + fremskyndelse av løpetid
Hunden min er solbrent etter å ha
stekt seg i solen. Kan jeg bruke solkrem på hunden?
Dyr
med hvit, kort pels, eller på områder med mindre hår, som neserygg ...
Lagt inn 29. jul. 2015, 01:41 av Din Dyreklinikk as
-
Bolla Pinnsvin
Mange lurer nok på hva man kan gjøre for å bevare pinnsvin i
hagen sin. Her har du noen råd.Du må anse deg heldig hvis du har et pinnsvin ...
Lagt inn 16. jun. 2013, 04:17 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - vannhale + hoggormtabletter
Vannhale Jeg har fått meg en labrador retriever og hørte av noen andre med samme rase at jeg må passe meg så den ikke får «vannhale». Hva betyr det? Grunnen ...
Lagt inn 29. jul. 2015, 02:33 av Din Dyreklinikk as
-
Med et øre som verker
Hunden klør og rister febrilsk på hodet. Øret er rødt og
hovent med mye ørevoks. Du som eier stiller lett diagnosen ørebetennelse, så
hvorfor kan du ikke da bare få ...
Lagt inn 25. mai 2013, 01:22 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - skipskatt + tran til dyr
Hva er en skipskatt?
Er det en egen rase?
Skipskatt er ikke en egen rase, men en betegnelse på katter
med ekstra tær. Det ses oftest hos rasen Maine Coon ...
Lagt inn 29. jul. 2015, 01:41 av Din Dyreklinikk as
-
Flåttens ukjente smittestoffer
Siden gresset har begynt å bli grønnere har jammen flåtten
tittet frem i år også. Vi blir stadig minnet på faren for smitte med
borreliabakterien, men vi bør også ha ...
Lagt inn 12. mai 2013, 08:42 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - dyrepleierens rolle + løs avføring hos hund
Dyrepleierens rolle
Her om dagen var jeg inne
på dyreklinikken med katten. Det var en dyrepleier satte medisinsprøyta. Kan du
forklare meg forskjellen på veterinær og dyrepleier?Man kan sammenligne ...
Lagt inn 29. jul. 2015, 01:40 av Din Dyreklinikk as
-
Sulten på avføring
Mange hundeeiere spør fortvilet
om råd fordi hunden deres har en uvane å spise avføring. Siden jeg ikke kan
spørre hunden direkte om denne bisarre oppførselen bestemte jeg meg for ...
Lagt inn 26. apr. 2013, 00:19 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - nye regler for utenlandsreiser + flåttbeskyttelse
Nye regler
ved reise utenlands med dyr. Jeg har
hørt rykter om at reglene for å reise med dyr til og fra Sverige har endret
seg. Kan du spesifisere hva ...
Lagt inn 29. jul. 2015, 01:43 av Din Dyreklinikk as
-
Antibiotikabruk til ettertanke
En klok foreleser sa en gang: Det er nok ikke krig,
naturkatastrofer eller drivhuseffekten som skal føre til undergangen, men økende
resistens mot antibiotika.
Av og til må vi bruke ...
Lagt inn 10. apr. 2013, 23:50 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - ormekur + igjensittende melketenner
Hvor ofte bør katten min ha ormekur?Kattunger og valper bør ha
ormekur mot spolorm minst tre ganger med to ukers mellomrom. Deretter er det
veldig individuelt hvor ofte katter ...
Lagt inn 29. jul. 2015, 01:41 av Din Dyreklinikk as
-
Førstehjelp til dyrene
I påsken er vi mye ute med hundene våre, og når snøen blir
mer skarete er det også høytid for skader. Uhellet kan like gjerne skje på den
daglige turen ...
Lagt inn 20. mar. 2013, 06:48 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - tannstein + fôr til kaniner
Hvor gammel bør hunden min være første gang jeg
sender han til veterinæren for tannsteinsfjerning?
De aller fleste hunder og katter bør fjerne
tannstein under bedøvelse med jevne mellomrom gjennom ...
Lagt inn 29. jul. 2015, 02:34 av Din Dyreklinikk as
-
They try to make me go to rehab…
…Og jeg sier ja, ja, ja! Jeg ble med hunden Zolo til
rehabilitering hos «AquaDog» på Vear, Tønsberg. Eier ble anbefalt denne
opptreningsformen etter en korsbåndsskade hunden var så uheldig ...
Lagt inn 8. mar. 2013, 12:54 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - gul sløyfe + sår ved kastrering
Spørsmål: Hva betyr gul sløyfe på båndet egentlig? Jeg gikk tur med hunden min for litt siden, da vi møtte en annen dame med sin hund. Hun pekte på båndet ...
Lagt inn 29. jul. 2015, 02:30 av Din Dyreklinikk as
-
Hvorfor ikke minigris?
For litt siden ringte en og lurte på om vi vaksinerte minigris? Vi så litt på hverandre før vi svarte, for vi var jammen ikke sikre på om det var ...
Lagt inn 1. mar. 2013, 05:22 av Din Dyreklinikk as
-
Tur til Thailand
Nylig bestemte en dyrepleier og jeg oss for å dra to uker
til Thailand. I stedet for å ligge på stranden valgte vi å bruke mesteparten av
ferien til å ...
Lagt inn 1. mar. 2013, 04:00 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - lange tenner på kanin + forstoppelse hos katt
Lange tenner
-
Kaninen min har veldig lange fortenner som
vokser ut i en bue, kan jeg gjøre noe med det?
Kaninens tenner vokser hele
livet. Hvis ikke tennene i over ...
Lagt inn 29. jul. 2015, 01:42 av Din Dyreklinikk as
-
Leddgikt hos hund
Junior er en 9 år gammel labrador. Han sliter med å komme
seg opp om morgenen og blir helt utslitt etter lengre turer, men er ellers ved
godt mot. Eier ...
Lagt inn 28. jan. 2013, 13:15 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - kastrering eller p-piller + dårlig ånde
Operasjon eller
p-piller?
Spørsmål: Jeg har en hunnkatt på 10 måneder som ofte oppfører
seg merkelig og nærmest hyler til tider. Jeg antar dette er løpetid. Det er en ...
Lagt inn 29. jul. 2015, 02:33 av Din Dyreklinikk as
-
Import av utenlandske hunder
I 2003 oppløste Mattilsynet krav om
karantene når dyr krysset grensen til Norge, og 1. januar i år ble kravet om blodprøve
etter rabiesvaksine tatt bort. Dette var så folk ...
Lagt inn 20. jan. 2013, 11:47 av Din Dyreklinikk as
-
Nyresvikt
Nyresvikt
er en relativt vanlig sykdom hos kjæledyrene våre. Omtrent en tredjedel av
katter dør av kronisk nyresvikt.Drikker og tisser dyret ditt mer enn normalt, går
gradvis ned i ...
Lagt inn 13. jan. 2013, 13:25 av Din Dyreklinikk as
-
Spør veterinæren - sjekk av kul + kloklipp
Siden det er starten på et nytt år tenkte jeg å starte en ny
vri på noen av artiklene mine fremover. Har du et spørsmål kan du benytte
kontaktskjemaet på ...
Lagt inn 29. jul. 2015, 02:27 av Din Dyreklinikk as
-
Er det noen snille dyr her?
Mange har som tradisjon å kjøpe julegaver også til
kjæledyrene sine. Noen mener kanskje det er toppen av forbrukersamfunnet når vi
sløser bort penger på dyre ting til dyra ...
Lagt inn 16. des. 2012, 12:15 av Din Dyreklinikk as
-
Nyttårsredsel
Halen mellom bena, ørene bakover, pesing, sikling,
klynking eller hvileløs vandring er typiske tegn på redsel forbundet med
nyttårsaften. Du bør allerede nå tenke på forebygging av denne frykten.
Frykt ...
Lagt inn 9. des. 2012, 11:59 av Din Dyreklinikk as
-
Poteskader på vinterføre
Nå har vintersesongen
startet. Bakkeunderlaget og snøkvaliteten kan variere sterkt i løpet av
perioden og påvirker dyrets labber i forskjellig grad. Også salting av glatte
veier trekker fuktigheten ut av ...
Lagt inn 2. des. 2012, 10:24 av Din Dyreklinikk as
-
Import av utenlandske sykdommer
I 2003 oppløste Mattilsynet krav om
karantene når dyr krysset grensen til Norge, og 1. januar i år ble kravet om blodprøve
etter rabiesvaksine tatt bort. Dette var så folk ...
Lagt inn 25. nov. 2012, 13:10 av Din Dyreklinikk as
-
Blod i urinen
I den hvite snøen oppdaget plutselig matmor at Fant tisset rødt, og kom straks til oss på klinikken for å få det undersøkt.Blod i urinen er imidlertid bare et ...
Lagt inn 18. nov. 2012, 01:04 av Din Dyreklinikk as
-
Allergi
Passop klør og klør. Jeg tror det må være noe med fôret!» Hundeeiere ser ut til å ha blitt ivrig på å bytte fôr etter at jeg skrev om min ...
Lagt inn 12. nov. 2012, 13:25 av Din Dyreklinikk as
-
Livets slutt
Dagen har dessverre kommet, den verste dagen i enhver dyreeiers liv. Den trofaste vennen som har stilt opp for deg hver dag, en du har delt sorger og gleder med ...
Lagt inn 12. nov. 2012, 13:10 av Din Dyreklinikk as
-
På tide å endre regelverket?
Vi får stadig inn påkjørte og på andre måter skadete katter som noen har funnet i veikanten. De aller fleste påkjørsler er selvfølgelig rene uhell, men å la et halvdødt ...
Lagt inn 12. nov. 2012, 13:09 av Din Dyreklinikk as
-
Er marsvin et kjæledyr for deg?
I en tidligere artikkel snakket jeg om kanin som kjæledyr. Her skal jeg fortelle en historie om et marsvin som havnet hos oss på klinikken, og litt om hold av ...
Lagt inn 12. nov. 2012, 13:07 av Din Dyreklinikk as
-
Hormoner til besvær
Det er ikke så greit å være hund når naturen streber etter formering, mens menneskenes sosialisering av hunder i stor grad forhindrer dette. I de fleste land utenom Norge løser ...
Lagt inn 12. nov. 2012, 13:06 av Din Dyreklinikk as
-
Når blodet blir for "søtt"
«Katten min har blitt vannoman!». Dette var en kommentar jeg ble møtt med på undersøkelsesrommet. «Eller kanskje det heter hydroholiker?». Han refererte til at katten hadde begynt å drikke unormalt ...
Lagt inn 12. nov. 2012, 13:05 av Din Dyreklinikk as
-
Vaksinasjon forebygger sykdommer!
Forebygging av sykdommer er den aller beste behandlingen – særlig om det gjelder dødelige sykdommer! I dag er det heldigvis en selvfølge for de fleste å vaksinere dyret sitt. Det beskytter ...
Lagt inn 12. nov. 2012, 13:04 av Din Dyreklinikk as
-
Appetitt på det meste
Fiskekroker, mynter, strømper, ispinner og diverse leker. Det er utrolig hva særlig hunder kan finne på å spise. Når dyret spiser noe som ikke lar seg fordøye på samme måte ...
Lagt inn 12. nov. 2012, 13:03 av Din Dyreklinikk as
-
En bedre alderdom
Det er litt rart å tenke på at hunden eller katten du anskaffet deg for å vokse opp sammen med barnet ditt startet som et jevnaldrende søsken, men ettersom tiden ...
Lagt inn 12. nov. 2012, 13:01 av Din Dyreklinikk as
-
Tyvparring
Lady og LandstrykerenDet er ikke lett å være «Landstrykeren» når «Lady» er i den tiden av året. Hun tar fram sin beste godlukt og vifter forførende med halen. Han ...
Lagt inn 12. nov. 2012, 12:57 av Din Dyreklinikk as
-
Snart jaktsesong!
Ikke alle er like triste for at sommeren står for hell. Snart er det tid for jakt! Det antas at rundt 200 000 nordmenn er aktive jegere og rundt 100 ...
Lagt inn 12. nov. 2012, 12:56 av Din Dyreklinikk as
-
Når uhellet er ute
Ring....ring...Jeg våknet litt omtåket og fortumlet en lørdags natt, men husket kjapt at det var jeg som hadde veterinærvakttelefonen. Jeg fikk en litt vond følelse i meg for ...
Lagt inn 12. nov. 2012, 12:54 av Din Dyreklinikk as
-
Firbentes ferieutfordringer
Store endringer i rutiner, miljøforandringer og stress i forbindelse med reise kan bidra til at våre firbeinte venner ikke gleder seg like mye til ferien som vi selv gjør. Ved ...
Lagt inn 12. nov. 2012, 12:46 av Din Dyreklinikk as
-
Epilepsi
Det er sjelden dyreeiere høres mer skremte ut på telefonen enn når de har observert et epilepsianfall hos dyret sitt for første gang. Bevisstløshet, fråding og kramper kan virkelig se ...
Lagt inn 12. nov. 2012, 12:41 av Din Dyreklinikk as
-
Hudparasitter hos kjæledyrene våre
Synes du hunden har klødd litt mye i det siste? Eller har overdrevent mye flass på ryggen? Kanskje har du utslett selv? Hudparasitter står for nesten 10 % av alle hudpasienter ...
Lagt inn 12. nov. 2012, 12:41 av Din Dyreklinikk as
-
Hjelp, Pus har begynt å tisse inne!
Hjelp, Pus har begynt å tisse inne!Ingenting er så frustrerende som stanken av katteurin i senga, på teppet eller oppover veggen. Katter er vanligvis veldig renslige dyr, men når ...
Lagt inn 12. nov. 2012, 12:41 av Din Dyreklinikk as
-
Når sola steiker..
Denne hendelsen skjedde for flere år siden da jeg gikk på veterinærstudiene i Oslo, men skrekken sitter i meg som det var i går. En varm sommerdag ble golden retrieveren ...
Lagt inn 12. nov. 2012, 12:32 av Din Dyreklinikk as
-
Kanin – et undervurdert kjæledyr
Kaninenhar utviklet seg fra å være en mat- og kleskilde til å bli et populært kjæledyrbåde blant familier og studenter. Den er rolig, relativt billig å holde, kreverikke like mye ...
Lagt inn 12. nov. 2012, 12:30 av Din Dyreklinikk as
-
Uten mat og drikke, duger Fido og Mons ikke
Det finnes nå ca. 750 000 katter og ca. 450 000 hunder i Norge. Særlig er antallet katter i sterk vekst. Folk har blitt mer bevisste på viktigheten av stell ...
Lagt inn 12. nov. 2012, 12:27 av Din Dyreklinikk as
-
Huggormen har våknet
Pass på hunden – hoggormen har våknet!«…Men jeg ville jo bare leke med den!». Det er nesten så jeg skjønner akkurat hva setteren Bella prøver å si. Hun ser unnskyldende ...
Lagt inn 12. nov. 2012, 12:26 av Din Dyreklinikk as
-
Diaré skyldes ikke alltid mageproblemer
«Frøken Frida», en 15 år gammel kastrert hunnkatt, kom til meg på klinikken for litt siden. Hovedproblemet slik eier så det var at katten hadde hatt langvarig diare som ikke ...
Lagt inn 12. nov. 2012, 13:11 av Din Dyreklinikk as
-
Fokus på tannhelse
Hunder og katter er fra naturens side rovdyr som er avhengige av tennene sine for å rive i stykker maten sin. De er i mindre grad avhengig av dette nå ...
Lagt inn 12. nov. 2012, 13:11 av Din Dyreklinikk as
-
Også fienden kan ha mange navn…
«Flått», «skogbjørn», «skaumann» eller «Ixodes ricinus» som den vanligste arten heter på latin...Uansett hva en kaller den er det mange som allerede har oppdaget at «skogens frykt» har begynt ...
Lagt inn 16. jun. 2013, 01:16 av Din Dyreklinikk as
-
Det klør det klør
Det klør det klør, tiddelibom…Dette er en personlig historie om min egen hund, boston terrieren Teo på 1,5 år. Han er (i mine øyne) verdens skjønneste og mest ...
Lagt inn 16. jun. 2013, 01:15 av Din Dyreklinikk as
| jevnlig publiseres i Sandefjords blad. Alle artiklene hun har skrevet de siste årene finner du på denne siden.
|
lagt inn 17. des. 2019, 05:33 av Din Dyreklinikk as
[
oppdatert 17. des. 2019, 05:39
]
Nyttårsaften er ikke alltid like festlig og gøy for våre firbeinte venner som for oss. Mange dyr sliter med redsel og angst i forbindelse med raketter, mye støy og blinkende lys. Det er viktig at man er tidlig ute med tilvenning og trening hvis man skal se en forbedring til nyttår. Ting man kan planlegge på forhånd: - Sett gjerne sengen eller buret der du vil at dyret skal oppholde seg på nyttårsaften, så for den tid til å venne seg til at det er et trygt sted.
- Til hund kan man bruke Adaptil og til katt Feliway. Dette er et beroligende duftstoff som skilles ut fra diegivende tisper og katter. Det virker beroligende på avkommet, men også på voksne dyr. Adaptil finnes som halsbånd, diffuser som settes i stikkontakt og spray. Feliway finnes kun i diffuser og spray.
Det er viktig å bruke disse produktene sammenhengende i minst 2-3 uker før nyttårsaften og fortsette 2 uker etter. Diffuser settes i det/de rommene dyret oppholder seg mest i. Spray kan brukes til å sette duftstoffer på leker, pledd eller andre ting dyret er glad i.
På selve nyttårsdagen anbefaler man: - At man går en lang tur tidligere på dagen slik at den er sliten og ikke har behov for å gå ut mens fyrverkeriet pågår.
- Gi den noe å leke med eller gi et godt måltid på forhånd.
- Plasser hunden på et kjent sted hvor den føler seg trykk og sikker. Det beste er at hunden både ser og hører minst mulig. Trekk derfor for gardiner og ha på tv eller radio.
- Vær gjerne sammen med hunden hvis det kan hjelpe at den føler seg tryggere, men ikke straff eller trøst hunden når den er redd. Den vil da få bekreftelse på at det faktisk er noe å være redd for.
- La gjerne hunden være sammen med en annen hund som ikke er redd.
- Ikke ta med dyret ut for å se på fyrverkeriet.
- Er dyret ditt ekstremt engstelg kan det få resept på beroligende medisiner.
|
lagt inn 30. okt. 2016, 12:40 av Din Dyreklinikk as
[
oppdatert 30. okt. 2016, 12:42
]
Jeg hører fra tid til annen kommentarer fra personer som undrer seg over hvor
langt man skal gå i forhold til behandling av kjæledyr. Bør man operere et sykt
dyr for å holde det i live? Det ville jo kanskje dø i naturen. Og skal man
virkelig bruke mange tusen kroner på et dyr? Nå er det faktisk mulig å for
eksempel gjøre enkelte former for hjernekirurgi, og på TV har du kanskje sett
en liten hund med amputerte ben, som løper rundt med en slags ”vogn” som
bakben. Hvor går grensen?
Medisinsk forskning er stadig i utvikling, uansett om vi er for eller imot. Vår
jobb som veterinærer er å være dyrets ”advokat”. Det er et faktum at dyrene
ikke lever like lenge som oss, og det er vårt felles ansvar som dyreeier og
veterinær å vurdere om dyret fortsatt har god livskvalitet eller ikke. Vil ikke
en behandling føre til nevneverdig bedring i livskvalitet eller livsforlengelse
så anbefaler vi avlivning på vegne av dyret, av dyrevernsmessige årsaker.
Samtidig, dersom en type behandling vil gjøre livet betraktelig bedre, er det
vår oppgave å opplyse eiere om hva som er mulig. Mye kan være urealistisk i
forhold til pris, utførelsessted og krav til eier om oppfølging, men det er hver
enkelt eiers beslutning om hva de selv føler er riktig.
La meg komme med noen eksempler. Noen ganger finnes det flere alternativer for
å behandle. En ganske stor andel av eldre katter kan lide av for høyt
stoffskifte. Skjoldbruskkjertelen på halsen vokser og produserer for mye
hormoner. Kattene kan bli radmagre selv om de spiser mye, de kan få høyt
blodtrykk, diareproblemer og bli generelt stressede. Det er ikke noe godt å gå
ubehandlet med dette, men det finnes flere behandlingsalternativer. Det
vanligste er å medisinere med tabletter daglig resten av livet, men for andre kan
det være aktuelt å fjerne hele kjertelen kirurgisk eller radioaktiv stråling
for å bli ferdig med det en gang for alle. Det kan også være mulig å behandle
disse kattene bare ved å skifte til et fôr som er uten jod (som trengs for å
lage stoffskiftehormonene). Problemet er imidlertid at den bør forbli en
innekatt resten av livet. Dette vil ikke fungere dersom den fanger
mus/fugl/annen mat ute. For noen eiere er avlivning den rette avgjørelsen.
Et annet eksempel er et korsbåndet i kneet ryker. Dette er ikke helt uvanlig,
og er selvfølgelig forbundet med smerter dersom ikke noe gjøres. På en liten
hund er det ofte et mindre problem, etter en periode med smertelindring. Men
for en større hund, som legger større vekt på bena, vil dette stort sett føre
til kroniske plager og ofte forkorte livet drastisk. Nå finnes det mange
dyktige kirurger som opererer slike ben, og etter en rehabiliteringsperiode på
6 uker kan dyret være godt som nytt. For enkelte eiere er det kanskje et
kostnadsspørsmål om å gjennomføre det, hos andre er det utenkelig å utføre en
større operasjon på et dyr, men vi informerer i hvert fall om at det er et
alternativ.
Ta et så enkelt eksempel som tannrens. Tidligere drev man ikke med tannrens på
dyr tenker du kanskje. Men før i tiden pusset heller ikke folk tenner - og de slet
gjerne med mye tannpine! Ettersom man finner ut teknikker for å forebygge
plager, er det ikke noe i veien for å hjelpe dem for å unngå det. Ved
helsesjekk kikker vi på tennene og ser om behovet er der. Det er anbefalt
å legge dyret i narkose for å rense opp. Blir tannstein liggende for lenge kan
det lett bli tannkjøttbetennelse og eventuelt betennelse i kjevebenet
(tannråte), og tennene må trekkes. Særlig små hunderaser har godt av
forebyggende tannpussing hvis det er mulig for eier å få inn i rutinene.
Kanskje det mest kontroversielle eksempelet gjelder kreftbehandling hos dyr.
Veldig mye kan "enkelt" fjernes kirurgisk, men for eksempel
lymfekreft kan ikke kureres på denne måten. Dette er en kreftform som ofte svarer
på cellegift... Og de fleste som leser dette grøsser ved tanken... Så er det slik
at vi ikke har lov til å påføre dyrene smerte eller ubehag i den forstand - når
de ikke kan til å svare for seg selv. Derfor bruker man midler som ikke fører
til kvalme og ubehag, slik som ofte skjer ved behandling av mennesker. Tvert
imot virker dyrene mer opplagte og i humør etter en ny dose annenhver uke. Det
er fortsatt vanligst å kun gi symptomatisk lindring frem til dyret blir så
dårlig at det må avlives, men igjen så opplyser vi om at det finnes som
alternativ.
Før i tiden døde folk av enkle infeksjoner fordi man ikke kjente til antibiotika.
Dyr får ikke antibiotikabehandling ute i naturen, men når vi har det til
rådighet anser de fleste det som naturlig å hjelpe dyr med det, om nødvendig.
Noe er kanskje rett for ett dyr, dets eier og deres livsstil og kapasitet, mens
det igjen blir helt feil for andre. Vårt forhold til hva som vil være en
naturlig å hjelpe dyrene med i fremtiden, vil antagelig utvikle seg etter hvert
som vi blir mer vant til å høre om det, men vil fortsatt være feil for andre.
|
lagt inn 11. sep. 2015, 01:47 av Din Dyreklinikk as
[
oppdatert 11. sep. 2015, 01:53
]
En kunde fortalte meg om en teori vedrørende tyding av kattens språk. Det var en artig kurositet som jeg tenkte jeg skulle gjengi for dere. Et «mjau» består av lydkomponentene m-i-a-u, og hvilken bokstav katten legger trykk på kan fortelle ganske mye. - Trykk på m-lyden, eller «mrrr»-lyd brukes for å oppnå kontakt, og betyr «hei»
- Trykk på i-lyden forteller at katten er fysisk stresset eller har smerte.
- Trykk på a-lyden betyr «jeg vil» og er en kravlyd som blant annet brukes flittig av hannkatter i paringstiden.
- Trykk på u-lyden er tegn på frustrasjon om katten ikke får det som den vil
Jeg har hørt at det er nye regler for utenlandsreise med dyr IGJEN, stemmer det?
Det kan være vanskelig å følge med på reglene som omjusteres regelmessig, men Mattilsynet og veterinærklinikkene skal være oppdaterte på regelverket som gjelder for å komme inn til Norge. Hva som gjelder for å dra ut til et annet land har du som reisende ansvar for å finne ut av ved å kontakte det spesifikke landets myndigheter.
De nyeste reglene som kom i juni i år går ut på at rabiesvaksinen varer i 3 år istedetfor 1 år. Det gjelder derimot ikke for den første rabiesvaksinen man tar – den varer fortsatt kun ett år. Det er krav om rabiesvaksine av hund og katt om man kommer fra alle andre land enn Sverige. Den må settes minst 3 uker før innreise til Norge. Skal dyret utenfor EU er det viktig å sjekke Mattilsynets hjemmesider om det kreves blodprøve i tillegg for å komme tilbake til Norge.
Reglene er fortsatt de samme for behandling mot revens dvergbendelorm. Det må dokumenteres i passet av en veterinær når det er mellom 24-120 timer til innreise til Norge ved reise med hund. Det er unntak om du kommer direkte fra Finland, Storbritannia, Irland eller Malta. For enkelhetens skyld velger mange å behandle hos veterinær i Norge FØR utreise – og hvis de antar å være tilbake innen de 120 timene. Det er innenfor regelverket, men om hunden har vært i skog og mark hvor det er mulighet til å ha fått i seg egg fra avføring på bakken eller direkte fra mus og andre gnagere er det anbefalt å behandle med ormekur på egenhånd når du skal hjem også, for sikkerhetsskyld. Det er også mulighet for å komme inn i et månedlig rituale. Katter trenger ikke lenger ormekur for reising til utlandet.
Dyrepass til hund, katt og ilder får du hos veterinær. |
lagt inn 13. jun. 2015, 01:14 av Din Dyreklinikk as
[
oppdatert 13. jun. 2015, 01:19
]
Ja, du leste riktig. Botox brukes også blant annet som medisinsk behandling av mennesker med muskelrykninger, overaktiv blære eller overdreven svetting. For litt siden brukte vi faktisk Botox som del av behandlingen til en hund. Det var ikke for å bli kvitt overflødige rynker, men som del av smertelindring i forbindelse forkalkninger i ledd.
Texas er en Berner Sennen hund på over 70 kg. Han og matmor kom til klinikken for hjelp ettersom Texas stadig blir dårligere til bens. Han har utviklet kraftige forkalkninger i albueleddene, kalt artrose. Artrose kan utløses på to måter; det kan være et normalt ledd som blir utsatt for unormal belastning, feks overvekt eller hardt arbeidende hunder som sliter mer på leddene enn de er konstruert for. Alternativt kan det være at leddet får en skade som gjør at det slites tross normal belastning. Texas har en kombinasjon av de to, der han som ung hund ble diagnostisert med albuedysplasi, hvor leddflatene ikke passer mot hverandre som de skal. Etterhvert som brusken slites bort vil ben gnisse mot ben, og det blir en kronisk betennelse og utvikling av irreversibel beinpåleiring.
Det klassiske er at hunden halter etter at den har hvilt, men varmer seg på en måte opp etter å ha beveget seg litt. Ofte sliter de med å gå opp trapper om de har vondt i bakbena, og sliter med å gå ned bakker om de har vondt i frembena. Når sykdommen har kommet langt går ikke stivheten over, og hunden er så og si halt hele tiden. De kan få mindre lyst til å bli med på tur, og i verste fall bli aggressive når man nærmer seg stedene de har smerter.
Hvis årsaken skyldes en skade i leddet kan det ofte korrigeres kirurgisk om det oppdages tidlig nok. I senere stadier gjelder det hovedsakelig å forsøke å forhindre utviklingen i størst mulig grad med forskjellige kosttilskudd, samt å smertelindre. Akupunktur og fysioterapi kan også ha effekt.
Texas hadde på dette tidspunktet såpass vondt at det nesten stod mellom å skifte ut leddene eller å avlive. Vi bestemte oss for å prøve ut behandling med Botox i leddene for å numme nervene. Det er beskrevet i en studie med fem hunder, der resultatene spriker fra ingen bedring hos en hund, mild bedring hos en og god bedring hos de tre siste. Da Texas og matmor kom på kontroll var det ingen tydelig halting å se hos Texas. Matmor forteller at han ikke er helt bra, og fortsatt slikker seg litt på bena, men at hun vurderer han som omtrent 50 % bedre og betydelig bedre livskvalitet. Forhåpentligvis har Texas det bedre opp mot et halvt års tid før vi eventuelt må velge å utføre behandlingen på nytt. |
lagt inn 10. jun. 2015, 11:26 av Din Dyreklinikk as
Har du stusset over at hunden din gradvis har begynt å oppføre seg rart på sine eldre dager? Det er ikke sikkert at den bare er «gammel», men at det faktisk kan være en medisinsk tilstand. Hunden kan få det som tilsvarende Alzheimer hos mennesker, kalt Canine Cognitiv Dysfunksjon Syndrom. Det er kun 2 % av eldre hunder som blir diagnostisert med demens, men undersøkelser viser at det er så mye som 14 % av hunder over 10 år som faktisk er det. En studie fra USA viste at 62 % av hunder mellom 11-16 år hadde visse symptomer på senilitet.
Selve årsaken er ikke kjent, men genetiske årsaker kan disponere. Det kan bli krymping av hjernen, påleiring av en type proteiner som ødelegger nervene i hjernen, småblødninger og infarkter kan ødelegge for oksygenopptak i hjernen og det kan bli endringer i produksjonen av forskjellige kjemikalier i hjernen.
Dyret kan vise tegn på desorientering, mange går hvileløst rundt i huset, går i sirkler, blir stående i hjørner eller kanskje finner de ikke matskålen en gang. De kan glemme å si ifra når de må gjøre sitt fornødne så det kan bli flere uhell innendørs. Enkelte sikler, peser eller slikker seg manisk, og samtidig kan de få dårligere matlyst eller steller pelsen sin dårligere. De endrer ofte søvnmønster, og kan sove mye på dagen og blir desto mer rastløse på natten. Eiere beskriver hundene som mindre responsive, har vanskelig for å lære nye ting, eller skjønner ikke kommandoer de alltid har kunnet tidligere. De kan få problemer med å gjenkjenne folk og interagerer ofte mindre med familien. Det kan føre til et isolert og mer ensomt liv.
Flere ting kan forsøkes for å bedre livskvaliteten. Det finnes en egen diett for optimal hjernefunksjon (Hills b/d). Grønnsaker, omega 3-fettsyrer og vitamin C og E er viktige hjelpestoffer. Det finnes medisiner som øker blodgjennomstrømning til hjernen og medisiner som øker produksjoner av viktige kjemikalier i hjernen. Enkelte kan trenge angstdempende hvis de viser tegn på engstelse over ikke å vite hvor de er eller separasjonsangst. Trening, lek og mye mental trening med nye leker kan forsinke progresjonen.
Det er din oppgave som eier å bedømme hundens livskvalitet. Dette er ikke noe de dør av i seg selv, men kan på samme måte som smerte eller annet ubehag ødelegge livskvaliteten. Det er viktig med årlig kontroll på eldre dyr og god kommunikasjon med din veterinær for å gjøre det beste for dyret ditt. |
lagt inn 3. mai 2015, 09:01 av Din Dyreklinikk as
Spørsmål: Jeg synes ofte jeg møter forskjellige veterinærer hver gang jeg har med dyret til sjekk. Hvorfor har man ikke en «fastveterinær» på samme måte som man har «fastlege»?
Svar: På klinikken vår fordeler vi dagene hvor en veterinær står med kirurgi, en med tannbehandling, en med medisinske utredninger og akuttpasienter. Det vil si at timen blir stort sett blir satt opp hos den veterinæren som jobber med det fagfeltet den dagen. Dette bl.a. for å slippe og bryte opp midt i operasjoner. Vi har også hver våre spesialfelt dersom det er et vanskeligere kasus. Vi prøver så godt det er mulig å sette opp kontrolltimer for å følge utviklingen av den samme sykdommen hos den samme veterinæren som har sett på pasienten tidligere.
Hvis man ønsker time hos en fast veterinær så lar det seg oftest gjøre hvis man er litt fleksibel på når man kan få time.
Spørsmål: Da jeg skulle levere dyret mitt for narkose så måtte jeg levere om morgenen selv om jeg har forstått at operasjonen ikke ble utført før langt ut på dagen. Hvorfor kunne jeg ikke levert når hun skulle bedøves?
Svar: Alle pasienter som skal i narkose, tas inn på morgenen. Dette er på samme måte som man gjør på sykehusene. Etter inntaket opererer vi dyrene etter tur. Det kan være vanskelig å si eksakt hvor lang tid en operasjon tar, og neste pasient må være tilstede slik at man kan starte neste operasjon uten dødtid imellom. Av og til må vi også omrokkere på timeplanen spontant hvis det for eksempel kommer en akuttpasient inn, og da er det lettest å gjøre det med pasientene som er inneliggende.
Dyrene slår seg som regel godt til ro i oppstallingsburene. Vi tar hundene med ut for å tisse om de er oppstallet lenge og vi ser hele tiden til at dyrene har det bra gjennom dagen.
Spørsmål: Hvorfor kan jeg ikke få med faktura etter dyrlegebesøk?
Vi skulle gjerne gjort det enklest mulig for kundene, og gitt med faktura ved behov. Vi har dessverre sett at det i praksis ikke er mulig med denne ordningen, fordi det er et stort antall av de som får faktura som aldri betaler regningene. Det medfører mye ekstraarbeid å innkreve dette, og store tap for klinikken.
Dersom du ikke har mulighet til å legge ut er det mulig å søke lån hos en tredjepart som heter «Ressursbank» gjennom oss, om du ikke har betalingsanmerkninger. Lånene er kostnadsfrie i inntil 30-60 dager. Det går også an å betale med kredittkort på våre bankterminaler.
Dersom du har dyreforsikring i Agria, Gjensidige, DNB eller Sparebank 1 kan vi ofte gjøre direkteoppgjør med dem, hvor du bare betaler egenandelen uten å måtte legge ut for hele beløpet. |
lagt inn 28. mar. 2015, 07:45 av Din Dyreklinikk as
Ansvaret
Ansvaret starter så fort man anskaffer seg en
hund. Det sier seg selv at en benskjør, eldre dame ikke bør eier en Rottweiler
på 60 kg. Det burde være like selvfølgelig at en travel familie, som ikke har
for mye tid til overs, ikke bør eier en Border Collie bare fordi de synes den
er pen! En slik type brukshund kan utvikle store atferdsproblemer om den ikke
får nok turer og stimulering daglig. Også en typisk «veskehund» kan fort ende
opp med å vise aggressivitet om den ikke behandles som en hund. Det er viktig å
velge en rase ut ifra sine forutsetninger og erfaringer som hundeeier. Oppdretter
har også en viktig oppgave med å velge ut riktig valp til riktig eier. 
Det er
svært viktig at valper får være hos tispa frem til 8 ukers alder, da det er den
siste uka hvor tispa i størst grad lærer opp valpene hvor grensa går mellom
«lekebiting» og «nok-er-nok». Men de er ikke ferdig utlærte når de kommer til
oss. Det viktige er at vi starter tidlig, er konsekvente, og viser hva som er
akseptabelt. Så fort valpen
biter ”litt” hardt, bør du hyle «AUUUU» og gå fra valpen et øyeblikk. Den synes
antagelig at du er en stor pingle, men vil etterhvert fatte tegninga at det
blir kjedelig når den biter. Det man ofte gjør feil er å gi valpen
oppmerksomhet – selv om det ikke er godt ment, så tror den at det er en lek og
vil antagelig fortsette.
Sosialisering er
første bud. Det er uhyre viktig å eksponere hunden for mange forskjellige typer
folk, dyr og situasjoner fra ung alder for å minimere risikoen for at
usikkerhet og fobier utvikles. Husk kvalitet fremfor kvantitet.
Gå på kurs.
Det er ingen hunder som kan
alle reglene fra fødselen av, alt må læres, men det finnes medfødte
raseforskjeller som gjør at enkelte hunder håndterer det meste enkelt, mens
andre behøver mer arbeid. Mosjoner og lek med hunden din jevnlig for å
forsterke båndet mellom dere og for å forbruke litt energi. Unngå leker som
bryting og tautrekking, da det kan lede til dominante, aggressive trekk.
Med en eldre,
usikker hund, må man starte på prosessen på nytt. En adfersspesialist vil kunne
se om det er en hund det er verdt å jobbe med. Det er heller ikke alle hunder
som er like sosiale og glade i fremmende – hold derfor disse kontrollert i bånd
eller inngjerdet for å unngå ubehagelige opplevelser, og de skal ikke settes i
situasjoner som gjør dem utrygge.
Husk å ta en sjekk
hos veterinær om det kan være en sykdomsforklaring på den uønskede atferden.
Kastrering kan også være verdt å
vurdere for å ta bort den hormonelle påvirkningen hos dominante dyr.
Jeg
slår et slag for boken «Hunden Blå», som på en enkel måte lærer barn (og
voksne) hvordan man skal forholde seg til hunder. Sett dere inn i hundens
signaler; tegn på stress kan være at den slikker seg hyppig på snuta, gjesper
gjentatte ganger eller blunker hyppig. Forsøker den å snu seg bor eller til og
med knurrer må det anses som en siste advarsel før den må krysse grensa.
De aller
fleste hunder i Norge er veltilpasset og trivelige familiemedlemmer for sin
eier, men det er viktig at alle hundeeiere tar ansvar for å skaffe seg kunnskap
og kompetanse som er nødvendig for å ha hund. |
lagt inn 28. mar. 2015, 07:43 av Din Dyreklinikk as
Refleksjoner
om ansvaret
Hunden. Det er hunden som eier
tennene og som fysisk biter rundt noe, så helt uskyldig er vofsen ikke.
Naturlige, instinktive årsaker til at hunder biter ble diskutert i forrige
artikkel. Selve terskelen for å bite folk varierer mellom raser og individer.
Hundeeier. Som nevnt I forrige
artikkel er det alltid hundeeiers rettslige ansvar det hunden foretar seg. Et
utsagn hevder at når du korrigerer en hund, så straffer du den for din dårlige
opplæring. Det er hundeeiers ansvar å kjenne sin egen hund og det som bor I
den, forebygge farlige situasjoner ved trening og sikring, samt å søke hjelp
dersom de selv ikke håndterer hundens atferd.
Offeret. Med
fare for å provosere, så vil jeg påstå at ofte ligger mye av skylden hos den
som blir bitt. Den som blir bitt har ofte gjort noe som får hunden til å føle
seg utrygg. Da tenker jeg først og fremst på situasjoner hvor en person
«invaderer» en hund; klapper en hund som ikke vil klappes, bøyer seg over eller
holder den fast, håndterer den smertefullt, tvinger hunden eller forsøker å ta
fra hunden noe den har. Dersom det
dreier seg om barn så er det selvfølgelig foreldrene «skylden» overføres på,
for det er like mye foreldres ansvar å lære barna sine riktig oppførsel rundt
hunder som det er å lære dem å vente på grønn mann før de krysser veien.
Vi mennesker har alt for lett for å tro at hunder
forstår mer enn de gjør – at noe av vår kunnskap om ting enten er medfødt hos
dem eller på magisk vis blir overført fra oss til dem… I tillegg befinner hunden
seg fysisk på et lavere plan som gjør at den ikke ser verden like oversiktlig
som oss. Antagelig har hunden gitt en
rekke dempende signaler – på eneste kommunikasjonsmåten den selv forstår, hvor
vi som mennesker ikke har kunnskap nok til å tolke hundens språk.
Bør hunden avlives?
Det
er dessverre ingen fasit her. Det er vanskelig å gardere seg 100 % mot «uhell»
i hverdagen. Derfor er det for de fleste avgjørende å ha en «normaltfungerende»
hund som har god nok psyke til å tolerere en «vanlig» familie.
Personlig
ville jeg skilt mellom en «usikker» hund og en «aggressiv» hund. En aggressiv
hund gir ikke nødvendigvis noen tegn før den plutselig glefser, til forskjell
fra en usikker hund. Når hunden velger å angripe istedet for å stikke av når
den er løs, og kanskje attpå til "bryter" seg ut for å få til det, da
anses den for de fleste som farlig. En usikker hund kan jobbes med hos en
atferdsterapeut eller omplasseres til noen som er mer hundevante. Dreier det
seg om en hund som biter uprovosert så dreier det seg ikke om normaladferd, og
avlivning bør selvfølgelig vurderes. Hva slags liv får uansett en hund som må
voktes og passes hvert sekund og man ikke kan slappe av sammen med? Det skal
ikke være risikosport å eie hund.
En vanlig oppfatning er; er du i tvil, la tvilen
komme barna til gode. Uansett hva avgjørelsen faller på, det som er helt
sikkert er at det er du som voksen som må ta avgjørelsen og smellen. Barna skal
ikke være nødt til å føle seg som en bøddel i en situasjon de ikke forstår og
ikke har skyld i!
|
lagt inn 11. feb. 2015, 05:35 av Din Dyreklinikk as
Vi har vel alle hørt om uheldige situasjoner der
en hund har bitt et menne ske. Faktisk blir det anslått at det dreier seg om ca
5000 episoder årlig i Norge. Med tanke på at vi har over 500 000 hunder i
Norge så dreier det seg altså om under 1 % som kommer i en slik situasjon.
Hvert eneste tilfelle er likevel en gang for mye, og ikke akseptabelt, men det
er ofte et sårt og vanskelig tema å avgjøre hvordan man skal håndtere det i
etterkant.
Dette er et omfattende tema som jeg vil ta for meg
stegvis. Første del vil omhandle lovverket og årsaker til at hunder biter.
Andre del vil dreie seg om refleksjoner om ansvaret og om den bør avlives. Siste del
tar for seg
forebygging av problemet.
Lovverket I følge loven kan det anmeldes til politiet om en
hund har angrepet eller skadet et menneske eller andre kjæledyr, husdyr,
tamrein eller hjortevilt. Politiet kan vedta å avlive, men dersom det anses
praktisk mulig og forsvarlig skal politiet fortrinnsvis søke om å omplassere
hunden.
Ved vurderingen skal
det særlig legges vekt på hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den
risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i
fremtiden og hundens nytteverdi. Hundens økonomiske verdi eller det økonomiske
tap etter påført skade skal ikke tillegges vekt. Vedtaket
kan omfatte alle andre hunder som hundeholderen har hånd om hvis hundeholdet
ikke anses sikkerhetsmessig forsvarlig. Hundeeier står også økonomisk ansvarlig for skadene.
Valget er ofte svært mye tøffere om det er ens
egen hund som har bitt et annet familiemedlem. De fleste veterinærer vil ikke
motsette seg å avlive en hund som har vist aggressive tendenser, men det er du
som har avgjørelsen i dine hender. Flere faktorer vil være avgjørende for
valget.
Hvorfor
biter hunder
Hvis jeg hadde blitt bitt, ville jeg nok først og
fremst sett på hva som førte til bittet før jeg hadde avgjort videre skjebne. Det finnes flere naturlige, instinktive årsaker til at hunden biter.
Frykt. De forstår ikke på samme måte som oss at feks veterinæren
bare vil deres beste. Kan de ikke flykte blir angrep beste forsvar. Barn kan være uforutsigbare i
kroppsspråket, og en usikker hund kan fort gjøre utfall. Og fungerer det, ja,
så blir det en stategi den vil bruke igjen og igjen...
Beskyttelse av eiendeler. Eiendeler kan inkludere
leker, mat, eiendom eller til og med personer. Det samme kan gjelde tisper som
passer på valpene sine.
Smerte. Er hunden syk eller skadet vil dette bidra til
et økt stressnivå og et større behov for å markere at den vil være i fred. Hvis
hunden plutselig snapper uten grunn bør man vurdere å få den undersøkt hos
veterinær.
Overført aggresjon. Vær
svært forsiktig med å gå imellom et hundeslagsmål. I all oppstandelsen kan det
fort gå ut over din egen arm selv om det ikke er hensikten til hunden.
Byttedyr. Vær oppmerksom på
at aktiviteter som løping eller sykling kan trigge jaktinstinktet og få en hund
til å løpe etter. |
lagt inn 11. feb. 2015, 05:33 av Din Dyreklinikk as
Mange husdyr blir
naturlig nok mer hjemmekjære når det er frost ute, men mange vil fortsatt leve
livet ute i naturen. Men hvor går grensa for hva de tåler før det går på helsa
løs?
Hvor smerteterskelen for kulde går påvirkes av
forskjellige faktorer. Blant annet vil korthårede dyr med lite underhudsfett
selvsagt tåle mindre kulde enn en polarhund som er avlet frem for å tåle minus
50 ⁰C uten problem. De som ansees for å være mest utsatt er små raser, kortbeinede
raser, dyr med dårlig pelskvalitet, eller pels som lett klumper seg med snø.
Valper under seks måneder, eldre og giktiske dyr, eller dyr med
forskjellige sykdommer, som sukkersyke, nyresvikt, hjertesykdom eller
hormonforstyrrelser kan også være utsatt. Dessuten har faktorer som vindstyrke
og nedbør mye å si, og hva dyret er vant til fra før.
Dersom dyret ikke lenger klarer å opprettholde normal
temperatur (mellom 38 og 39,2 grader) vil den utvikle det som kalles hypotermi.
Det vil kunne påvirke mange av kroppens funksjoner og indre organer. Mild
hypotermi får blodtrykket og pulsfrekvensen til å øke. Ved alvorlig eller
langvarig hypotermi vil puls og blodtrykk synke igjen, og det er fare for blant
annet hjerteproblemer og kollaps. Pass også på om det utvikler seg koldbrann,
særlig på tær, hale, øre og testikler.
Dersom dyret virker
nedkjølt må den varmes sakte opp ved å tørke pels og pakke inn i tepper. Ikke
gni, det kan ødelegge huden. Husk gnistfanger om den legger seg foran peisen.
Om dyret virker ukoordinert og utmattet bør du kontakte veterinær.
I stor grad kan de fleste bruke litt sunn fornuft for å
vurdere hva sitt dyr tåler. Generelt ville jeg vært forsiktig med å gå lange
turer når gradestokken kryper under minus ti grader, og følg nøye med på dyrets
signaler, samt tegn til skjelvinger eller hinking på bena. Sett på hunden
dekken og potesokker etter behov, samt gi den et underlag om den skal legge seg
ned på lengre turer.
Husk at dyrene trenger mer næring dersom de er lenge ute i
kulda. Dette for å erstatte
energiens som brukes for å opprettholde varmen. De
må også ha tilgang til vann ute. Sjekk at det ikke fryser til is, og unngå
metallskåler som de kan fryse fast tunga på.
Dersom du ikke har
en løsning med katteluke så katten kan komme inn og ut som den vil, så bør du
sørge for at den har et sted å søke tilflukt. Du kan lage en enkel løsning av
en oppbevaringsboks av plast. Skjær hull på kortsiden og dekk bunnen med halm
eller høy. Papir og tepper kan trekke til seg fuktighet. Sett kassen på et rolig
sted, gjerne litt opp fra bakken hvis det er mulig.
Husk også å
id-merke katten så eier kan bli sporet opp dersom katten søker tilflukt hjemme
hos noen andre!
|
|