Artikler‎ > ‎

Burde reptiler og amfibier legaliseres?

lagt inn 12. nov. 2014, 06:55 av Din Dyreklinikk
green chameleon on a branch isolated over white background
Reptiler er skjellkledde krypdyr som har bena på siden av kroppen (istedetfor under), som øgler og skilpadder, men inkluderer også slanger. Amfibier er landlevende virveldyr, men som er avhengige av at egg og larvestadiet er i vann. Eksempler er padder og salamandere.

Norge og Island, er i dag de eneste landene i Europa som har et totalforbud mot hold av reptiler og amfibier (med et fellesnavn kalt herptiler). Til tross for forbudet blir det anslått å være over 100 000 dyr rundt om i norske hjem. For mange kan det være eneste alternativet til kjæledyr (foruten gullfisk!) på grunn av allergi mot de vanlige husdyrene.

Forbud mot reptil og amfibiehold blir regulert av dyrevelferdsloven fra 1976, med bakgrunn i at det er vanskelig å tilfredsstille de spesielle miljøbehovene disse dyrene krever. Ett av de største argumentene for å tillate reptil og amfibiehold, er at eiere frykter å bli fratatt syke dyr ved besøk hos veterinær. Det er selvfølgelig uheldig i seg selv å ha et forbud som ikke respekteres, og som Mattilsynet ikke har kapasitet til å håndheve. Det kan også virke uetisk å måtte avlive dyr som «avsløres», selv om de er friske og blir holdt på en dyrevelferdsmessig forsvalig måte. Mattilsynet har derfor utredet problemstillingen på nytt om legalisering av et begrenset antall arter herptiler for hold som hobbydyr i private hjem.

Utredningen viser at de fleste reptilartene på lista har lav risiko for dårlig dyrevelferd, foruten kameleonen som har moderat risiko med tanke på miljøfaktorer, fôr og stell. Det er også lav risiko for amfibier, men mange av disse må håndteres med forsiktighet for å unngå skade på amfibiehuden. Det anses heller ikke som behov for å stille store krav til spesialkompetanse som den vanlige, interesserte hobbyholderen ikke vil kunne tilegne seg. De kan ikke se at herptilene det er snakk om løper noen større risiko for unødige belastninger enn mer «tradisjonelle» selskapsdyr.

Et av de viktigste punktene er at artene ikke skal være giftige eller på annen måte være en fare for mennesker, dyr eller naturmangfoldet. Hvis en ikke tar hensyn til dyrenes egenskaper er det stor risiko for å bli påført bitt- eller klemskader (men det kan også vanlige husdyr!). Bitt fra reptilartene fører normalt ikke til farlige infeksjoner. Hudsekret fra enkelte amfibier bør ikke komme i åpne sår, øyne eller munn. Salmonellabakterien finnes i tarmen hos mange arter, og eiere må vise konsekvent god hygiene, samt holde små barn og mennesker med svekket immunforsvar unna dyrene.

Ved legalisering vil dyr av tillatte arter sannsynligvis i større grad få veterinærbehandling, og kompetansen hos veterinærene antas å øke ettersom etterspørselen øker. Mattilsynet og andre vil også kunne gi veiledning om godt hold.

En oppmykning av lovverket kan bedre dyrevelferden til de ulovlig innførte herptilene, men spørsmålet om legaliseringen har skapt samfunnsdebatt av flere grunner. Motstand mot denne type dyrehold har ikke bare bunnet i bekymring for dyrevelferd, men også bl.a. frykt for slanger og andre krypdyr. Dette er hensyn som ligger utenfor Mattilsynets mandat å vurdere. Så gjenstår det bare å se om eller når Landbruksdepartementet vil lage et mer moderne regelverk i denne sammenhengen.

Comments