Artikler‎ > ‎

Epilepsi

lagt inn 12. nov. 2012, 12:41 av Din Dyreklinikk
Border Collie Breed sitting in front of a white background and facing the camera
Det er sjelden dyreeiere høres mer skremte ut på telefonen enn når de har observert et epilepsianfall hos dyret sitt for første gang. Bevisstløshet, fråding og kramper kan virkelig se skremmende ut når en ikke skjønner hva som skjer. Jeg tror det er viktig med økt informasjon om temaet da det er den vanligste neurologiske lidelsen hos hund og katt.

Ordet epilepsi stammer fra gresk og betyr «å bli tatt» eller «angrepet». Tilstanden har vært kjent siden antikken, og tidligere trodde en det kunne skyldes overnaturlige krefter, galskap eller besettelse av demoner. Først på 1800-tallet begynte en å forstå at det skyldtes unormal hjerneaktivitet.

For å få diagnosen «epilepsi» må dyret ha minst to episoder med anfall hvor en har utelukket andre årsaker til anfallet. En pleier å dele epilepsi i tre grupper basert på den underliggende årsaken: problemet kan ligge i hjernen, et generelt problem i resten av kroppen eller ukjent årsak. Hvis årsaken sitter i hjernen kan det skyldes bl.a. en medfødt misdannelse, infeksjon i hjernen, blødning etter infarkt, arrdannelse etter hjerneskade eller hjernesvulst. Sykdom i kroppen som kan føre til anfall kan være forgiftninger (bl.a. bly, sjokolade, frostvæske og noen medisiner), for lavt nivå av kalsium eller sukker i blodet, leverlidelse og mange flere. I en god del av tilfellene finner vi ikke årsaken ved hjelp av undersøkelse, blodprøver, røntgen, skanning av hjernen osv. Dette kalles idiopatisk epilepsi og er ofte arvelig betinget.

Epilepsianfallene kan utarte seg ulikt hos forskjellige dyr; det kan være fra litt rykning i et ben eller ansikt i våken tilstand til den klassiske formen hvor dyret faller over ende med store kramper og bevisstløshet. Fråde, oppkast og urinering kan også forekomme. Vanligvis får hvert individ omtrent like symptomer ved hvert anfall. Anfallene varer som regel bare fra noen sekunder til et par minutter selv om det føles som en evighet for eieren. Et viktig poeng er at anfall i seg selv ikke er smertefullt eller farlig annet enn at de kan skade seg når de faller om. Hvis ikke dyret kommer ut av krampene i løpet av fem minutters tid bør allikevel veterinæren kontaktes snarest fordi det kan bli farlig om dyret ligger i kramper mer enn 20-30 minutter.

Noen eiere rapporterer at dyret ofte viser en slags uspesifikk rastløshet som et forvarsel før et anfall. Det er også svært vanlig med endret atferd etter anfallet som antas å skyldes utmattelse av hjernen. Det kan vise seg som engstelse, aggresjon, trøtthet, blindhet, økt tørst/sult med mer og kan vare fra noen sekunder til flere timer etterpå.

Dersom en finner vi underliggende sykdom kan behandling av dette kanskje stoppe anfallene for alltid. Noen ganger vil spesielle miljøfaktorer utløse anfallene, for eksempel sterkt lys, høye lyder, søvnmangel eller stress. Ved å unngå eller håndtere slike situasjoner bedre kan en hindre anfall fra å utløses. Østrogen kan også senke krampeterskelen og hunndyr kan dermed være ekstra utsatt i løpetid - eventuelt kan en vurdere kastrering. Akupunktur fungerer på enkelte individer og diett uten gluten, melkeprodukter, soya, mais og har vist lovende effekt i flere studier.

Dyr med regelmessige anfall (mer enn to anfall i måneden) eller flere rett etter hverandre bør behandles med daglig medisinering. Ca 80 % opplever tilfredsstillende kontroll hvor anfallene kommer sjeldnere og blir mildere og kortere. Dessverre kan medisinene være forbundet med bivirkninger som trøtthet, økt tørst/sult, endring i psyke og kan dessuten tære på leveren i lengden. Det er svært viktig med jevnlig kontroll hos veterinær for å sjekke konsentrasjonen i blodet.

Å få diagnosen epilepsi er ikke nødvendigvis en dødsdom. De aller fleste kan leve lenge med god livskvalitet med riktig behandling!