Artikler‎ > ‎

Flåttens ukjente smittestoffer

lagt inn 12. mai 2013, 08:42 av Din Dyreklinikk

Siden gresset har begynt å bli grønnere har jammen flåtten tittet frem i år også. Vi blir stadig minnet på faren for smitte med borreliabakterien, men vi bør også ha i bakhodet at det stadig blir vanligere med bakterien som forårsaker «anaplasmose», og viruset som kan føre til «tick born encephalitis».

Begge disse sykdommene er betydelig vanligere i varmere klima, helt opp til Sør-Sverige. Siden midten av 90-tallet er de funnet i Sør-Norge også, særlig Agderfylkene, men påvist i både Vestfold og Telemark. I Sør-Norge antas at ca hver fjerde flått bærer på borreliabakterien, mens disse «nye» smittestoffene kun finnes i én flått per 200-300 stykker. Samtidig viser blodprøver at mellom 10-20 % av hundene har såkalte antistoffer i blodet, som antyder at de har vært smittet. Det vitner om at de aller fleste dyrene heldigvis klarer å bli kvitt smittestoffene på egenhånd, uten medisiner.

Anaplasmose (tidligere kjent som Ehrlichiose) er den vanligste flåttsmitten til sau i landet, men finnes også blant annet på gnagere og hjortevilt. Sykdommen angriper immuncellene i blodet og vil i første omgang føre til feber, slapphet og nedsatt matlyst. Etter hvert kan de få problemer med å bevege seg, og dessuten vil det bli mangel på blodplater som lett kan føre til blødninger. Hvis den påvises på en blodprøve kan den behandles med en sterk antibiotikakur.

Tick born encephalitis kan oversettes til flåttoverført hjernebetennelse. Dessverre er det vanskeligere å påvise dette viruset. Når man først kommer frem til diagnosen er det oftest for sent. Symptomene starter som regel med høy feber, slapphet, nedsatt appetitt, men også atferdsendringer, som aggressivitet, på grunn av sterk hodepine. Snart vil det gå over til hjernebetennelse med forskjellige neurologiske symptomer. Det finnes ingen medisin mot viruset, så det blir kun lindrende medisiner som smertestillende, krampedempende og beroligende midler. De som overlever må beregne 6-12 måneder med intensiv rehabilitering. Det finnes en vaksine mot dette viruset, men det er ikke ansett som nødvendig å ta denne i Norge per i dag.

Begge disse sykdommene kan også smitte mennesker, men de kan ikke smitte direkte fra hunden. Derimot kan flåtten som har sittet på dyret bli med hunden hjem. Flåttbeskyttelse av dyrene blir derfor nøkkelen. Flåttpreparater fåes på resept hos veterinær.

Sykdommene blir antagelig vanligere i Norge i årene som kommer – som følge av varmere klima, gjengroing av beiter og økt forekomst av hjortevilt.

Comments