Artikler‎ > ‎

Gjensidig glede i hverdagen

lagt inn 15. feb. 2014, 03:58 av Din Dyreklinikk

Folk som aldri har hatt egne dyr har lett for å si at «det er bare et dyr», men vi som har hatt gleden av å utvikle et forhold til dem merker fort at hvert dyr har sin egen personlighet og blir fort en del av familien.

Det er ikke tvil om at dyr er godt for både kropp og sjel. Det å gå tur får en større mening når

vi kan dele den med en turkamerat. Barn får en unik mulighet til å utvikle ansvarsfølelse og empati (i tillegg til at risikoen for å utvikle astma visstnok skal minskes drastisk). Ikke minst har du en umåtelig forståelsesfull venn som kun ønsker deg det aller beste.

Gjennom møter med forskjellige dyreeiere i jobben får jeg høre mange morsomme historier. Jeg har fått høre den sanne historien om en hund som tusler ned til bussholdeplassen hver dag for å hente datteren i familien når hun kommer fra skolen, på samme måte som «Lassie» fra tv-serien. En annen bidrar med litt humor i hverdagen ved å kaste ut en og en tørrfôrkule på gulvet før de spises opp.

Også katteeiere har lignende historier. En dame fortalte om katten som alltid løper frivillig sammen med henne på joggeturer. En annen forteller at katten har en helt spesiell måte å skrape på vinduet for å varsle om at sønnen i huset er i ferd med å få et epileptisk anfall. En tredje katt kommer som bestilt og legger seg på brystet til eier når hun er i startfasen av å bli litt uggen i luftveiene – akkurat som at den prøver å lindre.

Katten til en kamerat av meg har utviklet et helt spesielt forhold til babyen deres. Blant annet biter han faren i leggen om han ikke kommer med en gang babyen gråter, og katten insisterer på å sitte i kurven under vognen når de skal på trilletur.

Til og med mindre kjæledyr kan bidra med sitt. En viss mus har forkjærlighet for en spesiell jakkelomme og har ved flere enn en anledning ved en feiltagelse blitt med eierens far på jobb. Jeg har til og med hørt om et pinnedyr som var helt egenartet ved at det stod og gynget til takten når musikk spilte (mens de andre pinnedyrene ikke så ut til å bry seg noe særlig).

Dette blir min siste artikkel på en stund da jeg kommer til å bruke mye tid på videre spesialistutdannelse om hundens- og kattens sykdommer. Fortsett likevel å skrive inn spørsmål, så vil jeg svare på en del i en artikkel i ny og ne. Jeg håper både kjæledyr og eiere fortsetter å ha like stor glede av hverandre fremover.

Comments