Artikler‎ > ‎

Hjelp, Pus har begynt å tisse inne!

lagt inn 12. nov. 2012, 12:35 av Din Dyreklinikk

Hjelp, Pus har begynt å tisse inne!
Ingenting er så frustrerende som stanken av katteurin i senga, på teppet eller oppover veggen. Katter er vanligvis veldig renslige dyr, men når hormonene tar overhånd eller uheldige miljøfaktorer spiller inn er det dessverre ikke et uvanlig problem at de kan begynne å tisse inne – utenfor tissekassa. Mange katter har nok måttet bøte med livet fordi de ikke har klart å tilpasse seg menneskenes hygieniske krav.

 Det første en må gjøre er å skille mellom et medisinsk problem, urenslighet og urinmarkering.  Urinmarkering har som hensikt å kommunisere – gjerne en ukastrert hannkatt som markerer territoriet sitt. De står oppreist med et spesielt uttrykk i ansiktet og tisser små mengder, ofte mot en vegg e.l. Tissekassa blir brukt som vanlig i tillegg.norwegian forest cat sitting on the ground

Urenslighet skyldes som regel misnøye med noe i miljøet og de velger å gjøre fra seg et annet sted i sittende stilling med normale mengder. Ofte kan en se et mønster i valg av underlag.

Medisinske årsaker kan vise seg på forskjellige måter avhengig av diagnosen. Lidelser som gir økt drikkelyst vil igjen føre til økt tissetrang så de ikke klarer å holde seg til de kommer ut (for eksempel sukkersyke eller nyresvikt). Problemer med skjelett eller muskler kan gjøre det vanskelig å komme oppi kassa eller å gå ut.  Neurologiske problemer kan være senilitet eller inkontinens. Den vanligste medisinske årsaken er betennelse i blæra så de får symptomer på urinveisinfeksjon. Det skyldes ikke så ofte bakterier hos katter, men oftere en betennelse grunnet en kompleks tilstand som ofte er utløst av en form for stress.

Så til behandling av problemet. Er årsaken medisinsk vil sannsynligvis tissingen opphøre hvis sykdommen blir behandlet. Hvis urinmarkering er problemet bør en i første omgang kastrere katten. 90 % av hannkatter vil ha betydelig mindre markeringsbehov etter kastrering, men ca 10 % av hannkatter og 5 % av hunnkatter vil dessverre fortsette med atferden. Husk at det kan ta noen uker før alle kjønnshormoner er ute av kroppen.

Kontroll av urenslighet kan kreve langt mer tålmodighet og innsats fra eier. Det er avgjørende å finne årsaken for å løse problemene. I første omgang må en vaske alle berørte områder med spesialvaskemidler fordi lukten av urin vil tiltrekke ny urinering. Gjerne bruk vaskemidler som er sitrus-, sprit- eller petroleumsbasert eller med enzymegenskaper. Salmiakk vil stimulere videre markering fordi lukten minner om urin.

Eventuelt kan en gjøre områdene frastøtende ved å legge aluminiumsfolie eller klebrig tape på spesielt utsatte steder.

Så må en ta for seg katteboksene. En må minst ha like mange bokser som det er katter - pluss én. Den skal være minst 1,5 ganger lengden på katten. Noen liker med lokk og noen liker uten. Plasser dem på forskjellige steder – ikke ved matskål eller soveplass. Hvis katten har valgt et spesielt sted å gjøre fra seg, kan kattesanden flyttes hit i første omgang og gradvis flyttes til et mer permanent sted. Forsøk flere typer kattesand – noen er veldig kresne på underlaget eller på lukt. Rens ofte.

En kan forsøke et syntetisk fremstilt produkt (med feromoner, for eksempel «Feliway») som kun katter merker og som ofte virker nedstressende. I følge studier viser 70 % bedring. Sterkere medikamenter er absolutt siste utvei.

Skyldes problemene konflikter katter seg imellom eller forhold til mennesker i husholdet kan det være en løsning å omplassere katten til et hjem den kan trives bedre i.

Ved å endre på uheldige miljøforhold, vil man kunne eliminere urenslig atferd og urinmarkeringer. Katter som lever i harmonisk og stressfritt miljø har sjelden behov for å gjøre fra seg inne.