Artikler‎ > ‎

Når blodet blir for "søtt"

lagt inn 12. nov. 2012, 13:05 av Din Dyreklinikk

«Katten min har blitt vannoman!». Dette var en kommentar jeg ble møtt med på undersøkelsesrommet. «Eller kanskje det heter hydroholiker?». Han refererte til at katten hadde begynt å drikke unormalt mye i det siste. På fagspråket kalles dette for polydipsi. I dette tilfellet skyldtes det at katten hadde fått sukkersyke.

Dette var et klassisk tilfelle: en 10 år gammel fet og lat hannkatt som plutselig hadde begynt å bli tynnere selv om den spiste og drakk godt. De aller fleste katter får typen som tilsvarer diabetes type 2 hos mennesker, som hovedsakelig er en livsstilssykdom. Hos katter er det derfor veldig viktig å oppdage og behandle sykdommen tidlig. Da vil faktisk veldig mange bli friske etter en periode. Det avhenger av at cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin ikke har dødd, men bare har blitt litt slitne. Hos hunder er det derimot overtall av tisper og de får oftere det som tilsvarer diabetes type 1 som er avhengig av insulin resten av livet.

Tørsten er ofte påfallende fordi man må fylle på drikkeskålen oftere enn før, og kanskje forsyner de seg av både doskål og sølepytter også. Noen reagerer mer på at dyret må tisse oftere. Det regnes som sykelig tørst, dersom katter drikker over ca 0,5 dl pr kilo kroppsvekt daglig eller hunder over ca 1 dl per kilo. Ved sukkersyke skyldes det at nyrene ikke klarer å holde på sukkeret så det kommer over i urinen. Dette drar med seg ekstra væske ut i urinen så de blir dehydrerte og dermed blir de ekstra tørste.

Selv om man kan ha sterk mistanke til diagnosen må den alltid bekreftes med en blodprøve. Dette er både for å utelukke andre sykdommer som kan gi lignende symptomer; nyresvikt, infeksjonstilstander og andre hormonelle lidelser, men også for å få et fysisk tall å sammenligne med når man senere kontrollerer hvordan behandlingen går. Noen ganger kan de ha en underliggende sykdom som har forårsaket sukkersyke.

Behandling består av å gi insulinsprøyter, endring av kosthold, regelmessig mosjon og eventuelt slanking av overvektige dyr. Til katter anbefales en diett med mer proteiner og mindre karbohydrater, mens til hund anbefales fôr med mer fiber. Dette er fordi fiber forsinker opptaket av sukker i tarmen og vil dermed øke stabiliteten på glukosesvingningene.  Regelmessige måltider er veldig viktig. Dessuten er det anbefalt at tisper kastreres fordi det særlig er i perioder med løpetid at hormonene påvirker nivåene.

Det er ikke lurt å overse signalene eller la være å behandle dyret. For det første blir det mye mindre sannsynlighet for å bli frisk jo lenger tid det går, samtidig som det vil utvikles komplikasjoner. Urinveisinfeksjoner er veldig vanlig fordi bakteriene liker seg godt i de søte og næringsrike omgivelsene. Hunder har en tendens til å få grå stær, mens katter får en svakhet i bakbena så de får vanskeligere for å hoppe og bevege seg normalt. Etter hvert vil ikke kroppen klare å kompensere lenger. Det kan utvikles bukspyttkjertelbetennelse, fettlever, sirkulasjonssvikt og tilslutt koma og død.

Sukkersyke kan være alvorlig om det ikke behandles. Derimot er det ikke en dødsdom å få det diagnostisert! Det kreves en god del innsats, lærdom observasjon og oppfølging, men de aller fleste dyrene tolererer og svarer bra på behandling og kan leve ganske normalt med god livskvalitet. strae blir dehydrerte og blirut så de blir dehydrerte og blir derkere behov for nskje forskyner de seg