Artikler‎ > ‎

Når hunden biter, del 3

lagt inn 28. mar. 2015, 07:45 av Din Dyreklinikk

Ansvaret

Ansvaret starter så fort man anskaffer seg en hund. Det sier seg selv at en benskjør, eldre dame ikke bør eier en Rottweiler på 60 kg. Det burde være like selvfølgelig at en travel familie, som ikke har for mye tid til overs, ikke bør eier en Border Collie bare fordi de synes den er pen! En slik type brukshund kan utvikle store atferdsproblemer om den ikke får nok turer og stimulering daglig. Også en typisk «veskehund» kan fort ende opp med å vise aggressivitet om den ikke behandles som en hund. Det er viktig å velge en rase ut ifra sine forutsetninger og erfaringer som hundeeier. Oppdretter har også en viktig oppgave med å velge ut riktig valp til riktig eier.

a girl is sitting outside in the grass, shaking hands with her German Shepherd dog, silhouetted against the sunsetting sky

Det er svært viktig at valper får være hos tispa frem til 8 ukers alder, da det er den siste uka hvor tispa i størst grad lærer opp valpene hvor grensa går mellom «lekebiting» og «nok-er-nok». Men de er ikke ferdig utlærte når de kommer til oss. Det viktige er at vi starter tidlig, er konsekvente, og viser hva som er akseptabelt. Så fort valpen biter ”litt” hardt, bør du hyle «AUUUU» og gå fra valpen et øyeblikk. Den synes antagelig at du er en stor pingle, men vil etterhvert fatte tegninga at det blir kjedelig når den biter. Det man ofte gjør feil er å gi valpen oppmerksomhet – selv om det ikke er godt ment, så tror den at det er en lek og vil antagelig fortsette.

Sosialisering er første bud. Det er uhyre viktig å eksponere hunden for mange forskjellige typer folk, dyr og situasjoner fra ung alder for å minimere risikoen for at usikkerhet og fobier utvikles. Husk kvalitet fremfor kvantitet.

Gå på kurs. Det er ingen hunder som kan alle reglene fra fødselen av, alt må læres, men det finnes medfødte raseforskjeller som gjør at enkelte hunder håndterer det meste enkelt, mens andre behøver mer arbeid. Mosjoner og lek med hunden din jevnlig for å forsterke båndet mellom dere og for å forbruke litt energi. Unngå leker som bryting og tautrekking, da det kan lede til dominante, aggressive trekk.

Med en eldre, usikker hund, må man starte på prosessen på nytt. En adfersspesialist vil kunne se om det er en hund det er verdt å jobbe med. Det er heller ikke alle hunder som er like sosiale og glade i fremmende – hold derfor disse kontrollert i bånd eller inngjerdet for å unngå ubehagelige opplevelser, og de skal ikke settes i situasjoner som gjør dem utrygge.

Husk å ta en sjekk hos veterinær om det kan være en sykdomsforklaring på den uønskede atferden. Kastrering kan også være verdt å vurdere for å ta bort den hormonelle påvirkningen hos dominante dyr.

Jeg slår et slag for boken «Hunden Blå», som på en enkel måte lærer barn (og voksne) hvordan man skal forholde seg til hunder. Sett dere inn i hundens signaler; tegn på stress kan være at den slikker seg hyppig på snuta, gjesper gjentatte ganger eller blunker hyppig. Forsøker den å snu seg bor eller til og med knurrer må det anses som en siste advarsel før den må krysse grensa.

De aller fleste hunder i Norge er veltilpasset og trivelige familiemedlemmer for sin eier, men det er viktig at alle hundeeiere tar ansvar for å skaffe seg kunnskap og kompetanse som er nødvendig for å ha hund. 

Comments