Artikler‎ > ‎

Nyttårsredsel

lagt inn 9. des. 2012, 11:58 av Din Dyreklinikk

Halen mellom bena, ørene bakover, pesing, sikling, klynking eller hvileløs vandring er typiske tegn på redsel forbundet med nyttårsaften. Du bør allerede nå tenke på forebygging av denne frykten.

Frykt er en naturlig overlevelsesmekanisme. De fleste dyr og mennesker har en instinktiv reaksjon mot høye lyder. Forskjellen er at vi har lært at rakettene brukes til feiring, mens dyrene ikke forstår hensikten. Angsten kan oppstå i alle aldre og blir oftest bare verre. Problemet blir desto større dersom dyret begynner å generalisere frykten til tordenvær, støvsuging, trafikk osv.

Det beste grunnlaget blir lagt i hundens sosialiseringsfase mellom 3-12 ukers alder. Hunder som tidlig blir eksponert for varierte lyder uten å bli for skremt vil raskt lære å ignorere eller tolerere det.

Også voksne hunder kan læres til å utvikle toleranse, men det er vanskeligere og mer tidkrevende når de allerede har en frykt forbundet med lyden. Det finnes ulike innspilte lyder til dette formålet. Start med lav lyd og avled hundens oppmerksomhet med lek eller lydighetstrening og gi ros når den ikke reagerer på lydene. Først da kan volumet økes litt, og slik fortsetter du. Dette kan ta mange uker med tålmodig arbeid! Å tvinge dyret til å være ute ved fyrverkeriet vil forsterke den angsten de eventuelt måtte ha fra før.

Et annet nyttig hjelpemiddel er hundens beroligende duftstoffer, produsert i et middel kalt «D.A.P» (Dog Appeasing Pheromone), basert på det tispa skiller ut når hun dier valpene for å formidle ro og trygghet. Det finnes som en dispenser som settes i stikkontakt, spray og halsbånd. Start 2-3 uker i forveien. Tilsvarende produkt til katter kalles «Feliway».

På selve dagen bør du ikke la dyret være alene. Da blir ofte panikken forsterket. Ikke forsterk frykten ved å trøste eller vise bekymring. Hunden tolker dette som at dette virkelig er noe farlig. Gjerne opphold dere i et relativt lydtett rom med litt bakgrunnsmusikk. Prøv å avlede oppmerksomheten ved å fôre eller leke med den. En annen hund i huset som ikke viser tegn til nervøsitet kan også hjelpe. Ønsker de likevel å gjemme seg bak sofaen lar du den gjøre det og oppfør deg normalt.

Til dyrene med betydelig lydfobi vil det ofte være nødvendig med medisiner i tillegg. Disse er kun mildt sløvende, men demper angsten og dessuten korttidsminnet så de ikke husker så godt det skremmende de har opplevd.

Det er vår jobb som dyreeiere å ta redselen seriøst så det blir en behagelig feiring for alle familiemedlemmer.

Comments